Jeg, Ann Irene, begynte ferien i Byron Bay på Blues festival sammen med Ingvild, Randi, Sofie, Kristin, Grete og Irena, Magnhild, Nina og Sigrid. Alle norske utenom Irena som er fra Island. Trekkplasteret var Jack Johnson, og som bonus fikk jeg høre Donovan Frankenreiter. Det var magisk :) Egentlig skulle jeg tilbake til Brisbane på søndagen, men i feriemodus som jeg var, ble jeg med jentene til Noosa. Og hva gjør studenter på road trip med lite penger? Jo, de sover i bilen på parkeringsplassen rett ved stranda! 6 jenter i en 8 seter - heilt topp! Vi våkna halv åtte, og dro rett på stranda!
Jack Johnson!!
Indisk mat i Noosa - jeg likte det faktisk!
Ida "gikk glipp" av Byron og hadde besøk av familien i ca. 10 dager. Første stopp var Fraser Island (2.gang for Ida), men denne ganga var det som en helt ny øy. Nå har både campinglivet og spa-resort livet blitt prøvd ut! Denne ganga leide vi bil selv, og kjørte rundt. Pappa fikk da prøvd ut venstre kjøring, og vindusviskerne ble flittig brukt hver gang vi skulle blinke (alt er omvendt fra Norge). Turen bød på mange morsomme kommentarer, tror de var litt surrete i hue hele gjengen. Ann Irene var så barmhjertig og sendte med oss epler, og jeg sa "dette er jo nesten som norske epler jo". Pappa misforsto og utbryter: "Jøss, er det norske epler?". (Litt vanskelig å få tak i i Australia) Jeg hadde også fortalt om alle de ville dingoene (ulve-hundene) på øya, og Heidi var ivrig etter å se noen. Da vi var ved Lake Mc.Kenzie hang det skilt om at du ikke må spise mat på stranda i og med at dingoene antagelig kommer å vil ha. Da presterer Heidi å si; "Tenk om vi spiser chipsen, og så kommer det plutselig en DOMINGO å tar det". Mamma hadde også sine gullkorn, men du måtte vært der for å skjønne det. Artig familie.
Etter Fraser måtte vi ha et mellomstopp i Brisbane, jeg måtte levere noen assignments.
Turen derfra gikk videre til Sydney, bodde på et FLOTT hotell midt i smørøyet, følte oss som prinsesser der de kom å åpna bildørene for oss, bar bagasjen osv. Vi fikk oppleve det alle "må se" når de er i Sydney, operahuset, Manly Beach, Bondi Beach osv. Når vi kom til Bondi presterer jeg å si; "Tror vi har kommet til feil strand, det må være neste avhukk". Ble ikke super imponert over Bondi, det var jo bare en strand?? -men den måtte jo sees. Manly derimot, hadde en helt egen sjarm, fikk litt hippie feeling, og der kunne jeg hatt mye moro. Operaen var operaen, kjekt å ha sett, fin arkitektur. Vi fikk også en real overhaling hos frisøren (takk mamma og pappa), begge oss jentene ble litt blondies, og mamma fikk også litt highlights! Pappa derimot, var ikke interessert i å stripe håret sitt, så han tusta nå bare rundt. Ellers ble det shopping, mye spising og enda litt mer spising. Jeg hadde noen herlige dager med min herlige familie, det var virkelig koselig å få besøk :)
Pliktene kalte i Brisbane så jeg, Ann Irene, dro tilbake fra Noosa på mandagen. Ett par dager etter var det duket for ny road trip med Eirik og Joachim - venndølen og arendalitten. Endelig fikk vi oppleve litt mer av det virkelige Australia. Med kart og godt mot dro vi avgårde i venstrekjørt trafikk.
Lokalt busstopp og postkasse.
Første dagen kjørte vi til Nimbin, Australias hippieby nr. 1! Vi ble stående og overhøre en samtale mellom ett par og ho i butikken om hvilke utstyr og pipe som var best (her snakker vi ikke tobakk for å si det sånn), mens den søtlige røyken fra kafeen ved siden kom sigende ut i butikken. Mye rart å få tak i på dette stedet for å si det sånn! På veien stoppa vi innom flere småsteder, deriblant en liten lokal kafee og Minyon Falls (se bilder). Det var så befriende å ha en bil og bare kjøre. Vi hadde egentlig ikke bestemt oss for hvor vi skulle før vi dro, så det var utrolig gøy å bare ta ting på sparket! På veien gikk jeg helt nuts i Macadamia nøttenes hovedstad! Helt tilfeldig kjørte vi forbi en Macadamia fabrikk! Venndølen og arendalitten trodde jeg var blitt gal da jeg snudde bilen for å stoppe der. Heilt knall :)
Minyon Falls (se nøye etter, jeg er på bildet)
Going nuts!
Lokal café
Bundjalung Nationalpark - en skjult perle! Milevis med strender, kenguruer, campingliv og nesten ingen mennesker! På kvelden hadde vi leirbål, drakk vin og kikka på stjernene sammen med ett par fra Perth. Dagen etter gikk og jogga vi på stranda, så delfiner og bada. En helt utrolig bra opplevelse som egentlig ikke kan beskrives :)
Lamington nasjonalpark noen dager senere var også utrolig flott! Vi gikk i 5-6 timer i trolsk regnskog. Fossefall, lizzards (svære firfisler), SLANGE og blå krepser. Vi fikk egentlig beskjed om at det nesten ikke var slanger i området, men det tok bare en halvtime før en liten krabat lå og sprelte rett ved stien.
Jeg, Ida tok tog og buss for å komme meg til Coolangatta (Gold Coast), brukte dagen alene på stranda, før jeg traff Ann Irene, Joachim og Eirik. Vi var utrolig heldige med været, mykje sol og mykje varme! Hostelet vårt lå midt i "byen" og rett ved stranda, herlig! Første kveld hadde vi en "norsk pub-crawl" med nye venner. Det ble vel egentlig bare to barer-den siste kosta 20 dollar (NOT EVEN). Ann Irene og venndølen valgte å stå opp altfor tidlig for å traske rundt i Lamington Nationalpark, oss andre hadde hatt en litt for hard kveld dagen før, som resulterte i latskap i børjan. Vi fikk etterhvert dratt oss opp av bunk-bedsa, for å ut å surfe på bøljan! Det ga mersmak, jeg ble rett og slett litt små-forelska i surf boardet. Fantastisk! På kvelden samla vi oss en hel gjeng, satt oss oppe på et utkikkspunkt, kikka på stjernene og drømte oss vekk. Life is good! Siste dag, Ann Irene lå å ble super duper tanned på beachen mens vi andre leide oss surfebrett for å catche flere bølger. Ikke like lett denne dagen, strømningen var STERKE, bølgene var små. Det ga uansett mersmak, I`ll be back! Tusta oss etterhvert avgårde mot Brisbane igjen, Ann Irene som sjåfør. And damn, she`s good. Det ble litt feilkjøring her og der, sånt må man regne med. Vi sirkla rundt i samme område i sikkert en time, før vi fant stedet vi skulle levere bilen. Alt pga. vår reddende engel Josh, han fikk forklart oss veien, og henta oss! Gotta love him!
Surf`s up!
Venndølen og arendalitten... trenger jeg å si noe mer?
<3
Oh well... back in Brisbane, tilbake til regninger og jobb... (å nei, vi har visst ikke det her!! Lovely! HAHA!!) Det som derimot er faktum er at vi har ørten oppgaver som skal leveres inn. Her er det ikke bare slutt-eksamen som teller. Alt vi gjør gjennom året teller en viss prosent av karakteren, og det er noe hele tiden! Lenge leve UIA:p Så ønsk oss lykke til, folkens, vi trenger det:)
