Til tross for at det har det gått i ett med skole og oppgaver i det siste har vi ikke ligget på latsiden når det gjelder det sosiale heller. For tre uker siden var vi med på rebusløp arrangert av ANSA! Som mange kanskje har fått med seg stilte vi med Team Delta Force i Daniel og Josh (de vi bor med) sine forsvarsuniformer. Med på laget hadde vi Linn, Kjerstina, Torstein, Irene og Fredrik. Det er utrolig hvor mye man gjør offentlig så fort man får litt maling i ansiktet! Vi gjennomførte oppgavene med glans; blant annet egenkomponert lagsang til tonene fra Sweet Child of Mine, kleslenke, drikke kaffe med en senior, beste Emo-bilde, beste asiater-bilde og "typisk-australsk". På hvert stopp fikk vi tradisjon tro utdelt øl og Goon; australsk boks-vin som ikke egentlig er vin, men som er "produced with the aid of milk, egg, nut and fish products, and traces may remain. Sugar added". Vi vant ikke, men vi hadde det utrolig morro! På var alle laga samla på Down Under Bar, et av byens mer tvilsomme (sleezy) utesteder. Heilt knall :)
Team Delta Force!
"Typisk Australsk"
Didgeridoo og Hungry Jacks (Australias svar på Burger King)
Tilbake til barndommen:)
Helga etter var i Byron Bay. Markus fra Lillesand kom plutselig på besøk, og sammen dro vi avgårde i leid bil sammen med tyske Plumpe. Vel fremme møtte vi nok ei gang våre hippe, sørlandske venner; Eirik og Joachim og Karl (vestlending). Man må elske Byron! Hippie-inspirert liten by med ei fantastisk fin strand! Ida fikk surfa og Ann Irene fikk prøvd ut body-board. Disse aktivitetene resulterte i litervis med saltvant svelgt, blåmerker og med tvilende kurs mot klippene. Ann Irene fikk ei gang for alle konstatert at sjø, strøm og bølger er livsfarlig, og med morsinstinktet i god behold, nekta Ida og gå ut i vannet aleine! Elva! E seiår det bare! However, vi kom oss levende tilbake, hence sitter vi her i dag, thus sitter vi på balkongen nok ei gang og koser vi oss med popcorn! (According to APA reference style). JA, vi er språkforvirra, og JA vi har blitt gørrgode på å skrive formell engelsk!
På vei til Byron :)
Ida stakkar, fikk halsbetennelse, mens jeg, Ann Irene, fikk tilfredsstilt eventyrlysten i Glashouse Mountains. Sammen med Ingvild, Eirik og Mark klatra jeg (bokstavelig talt!) opp Mount Tibrorogan og Mount Ngungun i strålende solskinn. Jeg ble ganske sjokka da jeg snudde meg for å si noe til Ingvild og så rett inn i kvit-auge på en gigantisk Golden-ett-eller-anna edderkopp! Kommer jeg hjem uten å bli angrepet av australske ulumskeheter skal jeg være sjeleglad! Jeg har også klatret litt sammen med noen andre norske i en fjellvegg her i Brisbane, and I love it! Neste helg blir det muligens camping og klatring i Glashouse Mountains.
Living on the edge;)
Overskriften må kanskje kommenteres. Hver gang vi snakker norsk kommer det fra Daniel eller Josh: You know I don`t speak spanish! Vi har ledd og trodd at dette var nok en selvkomponert spøk fra deres side helt til vi så filmen Anchorman. En ufattelig dum, men morsom film! Her om dagen sang vi "Hurra for deg" til Daniel som hadde bursdag, med bevegelser og dans. Josh deltok ivrig med dans, og et fengende, gebrokkent "gratulerer" på slutten! Daniel synes sangen var så festlig at vi måtte gjenta det forran vennene hans i går.
Det er ikke ofte vi ikke har gjester her. Forrige uke hadde vi besøk av danske Signe. Ei veldig koselig jente. Flertall av skandinavere - det kan mi li`! Den ene dagen var også faren og samboeren til Josh her med baby-Will. Vi har også vært på besøk hjemme hos de ei gang, og de er så utrolig gjestfrie og hyggelige. Til søndag skal vi dit på familie lunsj. Ida har frykt for barn, men de kom ganske godt overens. Vi er veldig glade for at vi bor sammen med australske og faktisk møter masse hyggelige australere. Både familie og venner/venninner til gutta er alltid like hyggelige og interessert i å bli kjent med oss. Her har nordmenn litt å lære...
Apropos kulturforskjeller.. Hvor mange i Norge beklager hver gang når de dulter borti deg, hvor mange nordmenn roper takk til bussjåføren når de går ut bakdøra, hvor mange nordmenn spør alle fremmede de møtes hvordan det går og hvor mange nordmenn henvender seg til fremmede med ord som sweety, darling og honey? Hvor mange bussjåfører sier hei og spør hver eneste passasjer hvordan det går, og hvor mange nordmenn har et ypperlig system på hvem som går først opp trappa og inn på toget? Hvor ofte starter nordmen tilfeldig samtale med fremmede på toget eller i lyskrysset? (Dette kan til tider være litt små-irriterende når man sitter på toget og er trøtt mens 80 år gamle damer legger ut om livet sitt). Vi skal selvfølgelig være forsiktige med å lage stereotyper, men det er ikke tvil om at Australia har en helt annen kultur for sånt enn Norge.
Nå gleder vi oss til 17. mai! Brisbane har en av verdens største feiringer utenom Norge, med tog, leker, taler og vafler! Hipp, hipp hurraaaaaaaa!! :)
Det er bare 1,5 mnd til vi kommer hjem igjen!! Det har gått utrolig fort de siste ukene. Ann Irene gleder seg selvfølgelig veldig til å komme hjem til Eirik og ny leilighet. Ida skulle gjerne blitt lengre, men vi gleder oss begge veldig til å se familie og venner igjen!
PS: noen som tilfeldigvis skal kjøre fra Oslo til Sørlandet kvelden den 29. juni? ;)
Mange gode klemmer fra Pidus og Annie i Australia
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar